"Den norske kongerekka (+ en dronning)"

Utdrag fra manuset til "Den norske kongerekka (+ en dronning)". Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no



DEN HÅRETE RIKSSAMLEREN

Harald Hårfagre norsk konge ca. 865 - ca. 931.



Hvordan kom Harald på tanken å legge under seg hele Norge?!
Selvsagt var det på grunn av en dame!

Harald var vill etter den vakre kvinnen Gyda, men bare på ett vilkår ville Gyda gi seg hen til Harald - hvis han la under seg hele Norge. En kravstor dame! Da sverger Harald at han ikke skulle skjære eller kjemme håret sitt før han hadde vunnet hele landet (og Gyda??).

Det tok han 10 år å samle Norge, i denne perioden ble han kalt Harald Luva (Lurvehode). Harald fikk mange sønner, med ulike kvinner. Gyda var kun en i rekken av mange. På sine gamle dager delte han landet som han hadde kjempet så hardt for
å samle - fordelt på sine sønner?



Positive egenskaper: fast vilje, evne til å styre, samle og organisere.

Negative egenskaper: grusom, hevnlysten og grisk.






BRODERMORDER OG VIKING

Eirik 1 Haraldsson – Blodøks

Norsk konge fra ca. 933 til 935. Konge i Northumberland fra ca. 945 til 954.

Overkonge
Før Harald Hårfagre døde delte han opp riket han hadde samlet mellom sine sønner. Sønnen Eirik gjorde han til overkonge, en konge som ble lite populær.

Drepte sine brødrer
Eirik Blodøks fikk navnet sitt fordi han drepte sine
brødrene som han oppfattet som rivaler – men han glemte en.
Eirik Blodøks fikk ikke sittende lenge som konge. Da hans yngste
bror Håkon kom tilbake fra England rundt år 934, måtte Eirik
rømme landet. Erik Blodøks dukker så opp i historien i 948,
som konge i vikingriket Northumbria i York. Eirik Blodøks døde i et slag i år 954 eller 952.
Eirik skildres som en høy og vakker mann og som en mektig kriger.






ØYEBLIKKSSJARMØREN PÅ TRONEN

Kong Carl XV - norsk og svensk konge 1859 - 1872.

Kronprins Carl var umåtelig populær, både i Norge og Sverige, tiltross for at han knapt utrettet noe særlig av betydning for sine to folk.

Han bannet, drakk og elsket hvor og når det passet ham.
Men han var en flott kar, folkelig og uvøren og meget sjarmerende.














Selv som konge klarte han ikke å ta pliktene sine alvorlig.
Vanskelige situasjoner hadde han lett for å lyve seg fra.
Kongen drømte om å storme seiersrikt fram i spissen for sine tropper. Det fikk han heldigvis ikke anledning til. Det var slutt på den tiden da en nordisk konge selv kunne erklære krig.






Utdrag fra manuset til "Den norske kongerekka (+ en dronning)". Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no



Jeg ser frem til din kommentar :)


.