Rakkeren, også kalt nattmannen, var nærmest utstøtt av samfunnet. De tilhørte nederst på rangstigen - de ble betraktet som urene og uten ære.
Rakkeren tømte doer, fjernet og begravde døde dyr og lik etter henrettelser. Nattmannen måtte utføre sitt arbeid på nattestid slik at ikke byens borgere skulle bli sjenert.
Det var knyttet stor skam og urenhet til rakkerens yrke, «rakkerskam». Ingen var så foraktet som rakkern og hans familie. Dersom noen hadde med dem å gjøre, ble også de sett ned på.
Nattmannen ble betegnet som æresløs og hadde ikke de samme rettigheter som folk flest. Han kunne ikke være formynder, stille som vitne i retten, få borgerskap eller være fadder i kirken.
I frykt for sin egen ære ville ikke "skikkelige" mennesker ha noe med rakkeren å gjøre. Når hans kone skulle føde, var det vanskelig å få tak i jordmor, ingen ville ta i nattbarna. Det var vanskelig å skaffe faddere når de små skulle døpes. Rakkern, hans hustruen og barn ble skydd som pesten.
Rakkern ble stort sett rekruttert fra tukthusene. Fangene ble tilbudt friheten dersom de tok på oppgaven. Noen foretrakk å forbli fanger framfor å bli uglesett og spyttet på av byens befolkning, mens andre tok imot tilbudet. Bakgrunnenen til at de satt på tukthuset i første omgang var forskjelliige, de kunne være satt inn for mord, overfall eller tyveri. Andre igjen hadde ikke gjort annet galt enn å streife omkring.
Rakkerns opprinnelige funksjon var å være bøddelens hjelper, men på 1700- og 1800-tallet ble henrettelser mer sjeldne og rakkern kunne bruke tiden på andre renovasjonsoppgaver.
I 1794 opphevet København bruken av yrkesbetegnelsen nattmann eller rakkeren og erstatte det med renovasjonsmester.
Uttrykk som stammer fra rakkern og nattmannen:
«Rakkerunge» og «barn av en rakker» - nedsettende uttrykk for et vanskelig barn.
«Fytti rakker’n» - kraftuttrykk som beskriver noe ufyselig.
«Jeg gir rakker’n i …»
«Nattmannsfolk» - gammel nedsettende betegnelse for tatere.
Utdrag fra "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff".
Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar