Judas var ingen judas likevel

Evangeliet har ligget gjemt i 2000 år. Her snus hele historien om forræderiet mot Kristus på hodet. Judas blir helten, mens Jesus Kristus arrangerer sin egen henrettelse.

Judasevangeliet ble skrevet på gresk rundt 150 e.Kr. Som kjent finnes det ikke noe evangelium etter Judas i Bibelen. Vi har ikke kjent til dets eksistens. Ikke før i dag, nesten 2000 etter, får svikeren sin tilsvarsrett.

Evangeliet er på 66 sider, i april kommer det i bokform i oversatt form over hele verden. Den hemmelige beretningen om den åpenbaringen Jesus fortalte om i samtaler med Judas Iskariot. I denne papyrusen er Judas en helt. Han er den som forstår Kristi budskap. Ved å angi Jesus til presteskapet gjør han det Jesus har bedt ham om å gjøre. Judas er klar over den skjebnen han pådrar seg, og Jesus advarer ham: «Du vil bli forbannet.»




Tretti evangelier ble til fire

I de to første hundreåra etter Kristi død sirkulerte det dusinvis av ulike versjoner av historien om hans liv og lære. Det fantes ingen Bibel, og i Jerusalem var det stor religiøs uro. De ulike historiene som verserte, ble til slutt skrevet ned som evangeliene, men dette skjedde først 30 til 60 år etter Kristi død. I dag tror også de fleste lærde at både Matteus, Markus, Lukas og Johannes døde lenge etter at evangeliene deres ble skrevet.

Men i tillegg var det ikke bare de fire evangeliene som vi kjenner i dag, som verserte. Det var nemlig mer enn tretti av dem. Versjonene om Jesu liv og lære spriket i alle retninger. En av dem som sto i konflikt med de andre, var Judas' evangelium.









.

Historisk visuell storytelling på sitt beste

Et klassisk eksempel på visuell storytelling er Bayeux-teppet.



Bayeux-teppet, på fransk Tapisserie de Bayeux, er et 70 meter langt brodert veggteppe fra tiden etter slaget ved Hastings i 1066. Den slags, men kortere tepper, har det sannsynligvis eksistert mange av, men fordi det var så langt og upraktisk, så ble de kun brukt ved spesielle anledninger. Dette teppet var i samtiden opphengt i domkirken i byen Bayeux i Normandie, hvorfra det har fått navnet.

Man har lenge antatt at dronning Matilda av Flandern sto i spissen for arbeidet, og som ble utført av en større gruppe adelige damer. Man kan stadig se, hvor den enes arbeide slutter og den nestes begynner, for de har ikke vært like nøye med stingene. Teppet blir kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i Frankrike, men historikerne har ikke funnet bevise for Matildas innvirkning. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror Odo, biskop av Bayeux, og ble gjort av angelsaksere i Kent.

Hensikten med den lange billedstørrelsen er klart propagandistisk. Det var simpelthen tidens fornemmeste bildemedie, som især henvente seg til hertugens, senere kongens, gjester fra nær og fjern. Her kunne de se og lese om hans bedrift: å slå to hærer på én og samme dag og dermed erobre ett helt kongerike, England.

Bayeux-teppet er bevart gjennom hungersnød, borgerkrig, pest og to verdenskriger, og kan stadig vekk ses i et eget museum i Bayeux.

En kopi i full størrelse ble ferdiggjort i 1886 og henger i dag på museet i Reading i England.

Bayeux-teppet gir en viktig dokumentasjon av den tidens stridsutstyr, dekorasjoner og symboler. Blant annet viser fanemerker og skjolddekorasjoner et utviklingsstadium for kjennetegn fra tiden før den systematiske heraldikken oppsto på 1100-tallet. Ryttermotivet på Baldisholteppet som er funnet i Norge, har utstyr som ligner noe på Bayeux-teppet.

Teppet symboliserer også et avgjørende historisk øyeblikk i den engelske historien da bl.a. den latinske språket gjorde sitt store inntog i det engelske språket.


Animatøren David Newton har laget sin versjon av slaget basert på teppet, her kan man også se Halleys komet.