februar 09, 2009

HEKSER I NORGE - MØRK HISTORIE

Manusutdrag fra "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff, episode: Hekser i Norge". Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no



350 mennesker ble dømt til døden under hekseprosessene i Norge.
Rundt 1000 saker ble ført for norske domstoler.

Hekseprosessene i Norge foregikk mellom 1567 og 1754.

Hvordan avsløre en heks?














Vannprøven:
Den mistenkte ble kastet i vannet bakbundet, fløt de var de skyldige, sank de var de uskyldige.
Finnmark hadde ekstremt mange vannprøver sammenlignet med andre deler av Europa. Rundt 30 personer ble kastet på sjøen midtvinteren. Fra Finnmark kjenner man til ingen som besto vanntesten. Vannprøven var ensbetydende med dødsstraff. "Da hun ble utkastet fløt hun som en dupp", står det skrevet i rettsprotokollene".

- I enkelte fiskevær snakker vi nærmest om en utrydding av den kvinnelige befolkningen, sier historiker og universitetsbibliotekar Rune Blix Hagen.



Stikkeprøven:
Det var allment kjent at heksene hadde et ufølsomt punkt på kroppen. Den beste måten å finne dette punktet på var å stikke den mistenkte med lange nåler over hele kroppen. Når den mistenkte ikke lenger strek, da kunne man regne med å ha funnet det smerteløse punktet, følgelig hadde man avslørt en heks.


Heksemerket:

En hekst hadde alltid et avtrykk på kropen som lignet på hoven til Djevelen. Heksemerkets offisielle navn var "Stigmata Diabolicum". Merket kunne være en vorte eller en føflekk, stort sett hva som helst.

Tåreprøven:

Det var også allment kjent at hekser kan ikke gråte. Hvis den mistenkte slapp opp for tårer etter timers tortur, ja så var den mistenkte klart en heks. Hvis den mistenkte gråt, var man fortsatt ikke sikker på uskyld, det kunne være at Djevelen hadde hjulpet til.

Ildprøven:
Den mistenkte måtte holde glødende kull i hendene. Hendene ble så bandasjert, og etter noen dager ble bandasjen fjernet. Hvis den mistenkte kunne vise frem et par rene hender uten noen form for sår, ble hun frikjent.

Båreprøven:
Den mistenkte skulle sitte ved siden et ferskt lik og måtte så berøre liket. Dersom det kom blod ut av nesen på den døde, var det et sikkert tegn på at den mistenkte var en heks. Båreprøven var da heller ikke spesielt effektiv. Resultatet må ha latt vente på seg.

Vektprøven:

Meget utbredt og effektiv. Det var allment kjent at hekser kunne fly, da måtte de ha en lav kroppsvekt i forhold til høyden. En aktet person tok så på seg oppgaven med å anslå den mistenktes vekt, og hvis den mistenkte veide mindre enn man hadde tippet, ja da hadde man avslørt en heks. Uttrykket "veiet og funnet for lett" stammer herfra.
Keiser Karl den 5. satt opp en offentlig vekt i Nederland, her kunne man bli veid i vitners nærvær og få utstedt et sertifikat på at man ikke var heks.



Den franske juristen og statsviteren Jean Bodin ga i 1580 ut boka "De la démonomanie des Sorciers" (Om heksenes demonomani).





Jean Bodins bok fikk stor betydning for de europeiske og norske hekseprosessene,
her henvises også til nord-områdene og Norge:

"I nordområdene kryr det av trollfolk. Ikke i noe annet land er det flere hekser enn i Norge. Her plager de menneskene både natt og dag."






"Trolldomskyndigheten er stor blant dem som lever i de nordligste landsendene. Her kan man til stadighet høre latter, bråk, skrik og bjelleklang uten å se noen."

"Folkene i Lappland, Norge, Finland og Sverige er full av onde ånder."

"Hamskifte er svært vanlig blant de nordiske folkene. Med Satans hjelp skaper de seg om til varulver og andre ville dyr."

"Satan har stor makt over folkene i nord."

"Demoner og hekser har mange faste samlingsplasser i de nordiske landene. De foretar lange og raske flyturer gjennom luften for å komme til heksesabbaten".


Anne Pedersdotter

En av de mest kjente prosessene der var mot Anne Pedersdotter, enken etter Absalon Pedersson Beyer, den teologiske lektor ved byens latinskole.

Anne Pedersdotter (død 7. april 1590) var en prestekone som ble dømt for trolldom i Bergen. Anne er en av de mest kjente kvinner som ble dømt som heks og henrettet på bål i Norge. Saken er en av de best dokumenterte trolldomssakene i Norge.
Dette var 2.gang Anne Pedersdatter hadde blitt tiltalt for hekseri, første gang ble hun frikjent.
Historikere påstår at prosessen mot Pederdatter hadde sitt utspring i en nabokrangel om eiendomsrett.
Det var nemlig naboen som først anklaget og rapporterte til myndighetene at Pedersdatter drev med hekseri.



Manusutdrag fra "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff".
Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no


Jeg ser frem til din kommentar :)



.

8 kommentarer:

  1. hahaha intresant

    SvarSlett
  2. Konklusjonen må være at; Alle kvinner er hekser :) - Jeg er ivertfall en heks hadde neppe passert noen av disse testene..

    SvarSlett
  3. Hei! Jeg leter etter informasjon kjente og dokumenterte heksesaker i Norge da jeg har lyst til aa bruke de som inspirasjon til en forestillings ide. Jeg finner ikke saa mange. Noen som vet om en god kilde?
    Christa
    c.powell@live.com

    SvarSlett
  4. jeg vil ha formeler :)

    SvarSlett
  5. Les historien om Ragnhild Tregagaas så finner du hva du søker!
    PS: Bør brukes med omtanke!!!!

    SvarSlett
  6. Hadde blitt tatt som heks,selv om jeg ikke hadde bestått noen av prøvene.Gode hekser og svarte katter.

    SvarSlett