Historiker sår tvil om Robin Hood-glansbilde

Aftenposten | 14. mars 2009:

Robin Hood er kjent som mannen som stjal fra de rike og ga til de fattige. En britisk akademiker sår nå imidlertid tvil om sagnfigurens heltestatus.

Med base i den beryktede Sherwood-skogen i Nottingham-traktene gjorde Robin Hood og hans følgesvenner livet surt for øvrigheten i England på 1200-tallet, skal man tro britiske folkesagn.

Bønder og andre fattigfolk nøt på sin side godt av Robins røvervirksomhet, i og med at den grønnkledde bueskytteren var kjent for sin rundhåndethet overfor fattige.

Men ifølge historikeren Julian Luxford var det ikke fullt så enkelt.

Luxford oppdaget nemlig sjelden, men krass kritikk av Robin Hood da han nylig studerte en bok fra 1400-tallet.

– Var bare tyv

I margen av boken, som er skrevet på latin av en britisk munk rundt 1460, blir Robin Hood fremstilt som en tyv, og intet annet.

De 23 linjene i margen tar for seg England på 1200-tallet og levner Robin Hood liten ære.

– På denne tiden, ifølge folketroen, herjet den fredløse Robin Hood og hans følgesvenner traktene omkring Sherwood-skogen med vedvarende ran av lovlydige borgere, skriver munken, som ikke nevner noe om at de fattige skal ha dratt fordel av virksomheten.

Luxford er imidlertid rask med å påpeke at geistligheten på den tiden var en del av øvrigheten, og at de i så måte ikke var særlig vennlig innstilt overfor typer som Robin Hood.

Robin Hood-strid

Henvisningen til Robin Hood er i seg selv unik. Historikere har lenge diskutert hvorvidt sagnhelten noensinne har eksistert, og Nottinghamshire og Yorkshire har begge påberopt seg å være hjemstedet hans.

Julian Luxford mener oppdagelsen hans tyder på at Robin Hood, om han noen gang har levd, faktisk bodde i Sherwood-skogen, og at Nottinghams sak således er styrket.

Historikeren legger til at munkens beretninger styrker teorien om at Robin Hood trolig levde på 1200-tallet, selv om moderne versjoner av sagnene om ham ofte plasserer ham på slutten av 1100-tallet under kong Rikard Løvehjerte og prins Johan.

Kilde: Aftenposten | 14. mars 2009:



Jeg ser frem til din kommentar :)


.

The Century of Self

"This series is about how those in power have used Freud's theories to try and control the dangerous crowd in an age of mass democracy." - Adam Curtis

Sigmund Freud, the founder of psychoanalysis, changed the perception of the human mind and its workings profoundly. His influence on the 20th century is widely regarded as massive. The documentary describes the impact of Freud's theories on the perception of the human mind, and the ways public relations agencies and politicians have used this during the last 100 years for their "engineering of consent".

Among the main characters are Freud himself and his nephew Edward Bernays, who was the first to use psychological techniques in advertising. He is often seen as the "father of the public relations industry". Freud's daughter Anna Freud, a pioneer of child psychology, is mentioned in the second part, as well as Wilhelm Reich, one of the main opponents of Freud's theories.

Along these general themes, The Century of the Self asks deeper questions about the roots and methods of modern consumerism, representative democracy and its implications. It also questions the modern way we see ourselves, the attitude to fashion and superficiality.















.

The Empathic Civilisation

Jeg ser frem til din kommentar :)


.

PLO: History of a Revolution

Masters of their own Destiny is the first episode in Al Jazeera's six-part series on the history of the Palestine Liberation Organisation. It looks at the challenges encountered as Palestinians sought to wrest control of their own destiny from Arab regimes and create an independent Palestinian organisation that would lead the struggle for a national home.





Jeg ser frem til din kommentar :)


.

History of the Internet

"History of the internet" is an animated documentary explaining the inventions from time-sharing to filesharing, from Arpanet to Internet.
The history is told using the PICOL icons, which are available on picol.org. You can get news about this project on blog.picol.org .
Voice-over by Steve Taylor.

The Story of Beer

Ville sensurere animasjonsfilm

Det nye Akropolis-museet i Athen har fått laget en historisk animasjonsfilm i forbindelse med åpningen av det nye museet. De ønsket seg publisitet – og det fikk de!

Den Oscarvinnende filmskaperen, Costa-Gavras, har laget en animasjonsfilm som viser templet slik det så ut i Athens glansdager. Bråket startet da man oppdaget at filmen også viser hvordan templet ble herjet og ødelagt – og av hvem.



Først vises hvordan kappekledde skikkelser hogger løs på marmorfigurene som utsmykket utsiden av tempelet - før det gjøres om til en kristen kirke. Deretter hvordan tempelet ble gjort om til moské under ottomanerne og så ødeleggelsene da venetianerne i 1687 beleiret Athen. Til slutt kommer skadeverket da den britiske ambassadøren til Konstantinopel, den 7. jarl av Elgin, fikk hugget løs mange av de gjenværende figurene og fraktet dem til England.

Den omstridte sekvensen i animasjonsfilmen er den første delen, som viser til at den ortodokse kirken bidro til ødeleggelse av historiske minnesmerker som ble regnet som hedenske. Dette ble for sterk kost for kirken. Kirken står svært sterkt i Hellas, og det skal ha vært påtrykk fra kirkelig hold som gjorde at denne 12 sekunder lange sekvensen i filmen ble sensurert bort.




Filmskaperen, Costa-Gavras, reagerte kraftig på denne sensuren og truet med å trekke navnet sitt fra hele prosjektet.
- Kirken har alltid benektet virkeligheten for å beskytte sine dogmer. Jeg trodde at Hellas hadde fridd seg fra slik smålighet, sa Costas-Gavras ifølge nyhetsbyrået AFP.

Kirkens innblanding og forsøk på sensur skapte sterke reaksjoner blant menneskerettighetsgrupper og førte til demonstrasjoner utenfor museet.
Til slutt snudde så museet og beslutttet at filmen skal vises usensurert og i sin opprinnelige versjon.

Drakampen om skulpturene fra Parthenon danner et bakteppe for konflikten om Costa-Gavras' film. En viktig motivasjon for å etablere museet er nemlig at det skal kunne huse de av Parthenon-skulpturene som nå befinner seg i British Museum... Greske myndigheter har i en årrekke krevd disse skulpturene tilbakelevert.

Her er den omtalte animasjonsfilmen – i sin opprinnelige form:

Fruktbarhetens idol

Skulpturen har fått navnet Hohle Fels Venus, og har mildt sagt overdimensjonerte kvinnelige former...



Den eldre damen skal være 35 000 år gammel. Hun er detaljert utskåret i mammutelfenben og måler ørsmå 6 centimeter. Brystene og kjønnsleppene er overdrevent store, hoftene og lårene like så. Armer og ben derimot, er små og reduserte. Uformingen levner liten tvil om hva skaperen anså som viktigst ved kvinnekroppen.

Denne damen har fått navnet "Venus" av Willendorf, og ble funnet nær byen Willendorf i Østerrike i 1908 .



Damen som måler 11,1 centimeter i lengden, er nå å finne i Wiens Naturhistoriske museum. Det ble skåret fra en fin porøs kalkstein som ikke finnes i regionen, og så må ha blitt brakt til området fra et annet sted. Denne damen antas å være nesten 26 000 år gammel. Også denne kvinneskikkelsen har overdimensjonerte bryster, mage og vagina. Hodet er dekket av fletter eller et hodeplagg og mangler ansikt. En forklaring er at statuetten fungerte som en fruktbarhetens idol, skulptøren inkluderte bare de deler av kvinnekroppen som er nødvendig for unnfangelsen og omsorg for barn.

Verdens eldste elskende par

"Ain Sakhri lovers figurine" er laget rundt 11000 år siden. Steinskulpturen er funnet i nærheten av Betlehem i en hule.


Skulpturen viser et par ansikt til ansikt, der en person har armene rundt skuldrene til elskeren sin i omfavnelse. Knærne av en av figurene bøye opp over beina på den andre. Formen på figuren fallisk, men kjønnene av paret vises ikke.

Personene som har laget figuren er kjent som Natufians, og levde i Midtøsten for 11000 år siden.
Var dette kunstverket brukt til ritualer fokuserte på fruktbarhet eller er det bare en refleksjon over menneskelig kjærlighet?

The birth of the computer

Historikeren og vitenskapsfilosofen George Dyson forteller historien om fødselen av den moderne datamaskinen - fra opprinnelsen på 1700-tallet til et par notatbøker tilhørende noen datamaskiningeniører...

Steven Johnson tours the Ghost Map

Forfatter Steven Johnson tar oss med på en 10 minutters tur til "The Ghost Map", sin bok om kolera i 1854 London og effekten den hadde på vitenskap, byer og moderne samfunn. Steven Johnson er en bestselgende forfatter av fem gjennomtenkt og overraskende bøker som linker vitenskap, teknologi og samfunn sammen. Han er også en langvarig innovatør i web-verden, med et nytt nettsted, outside.in, som kartlegger web-samtaler på virkelige nabolag.

Nettside: www.stevenberlinjohnson.com

Se videoen fra hans miniforedrag på konferansen til Ted.com:

San Francisco in 1906 before the earthquake/fire destroyed the area

Market Street in San Francisco in 1906, a few days before the earthquake/fire destroyed the area.

Bokanbefaling - Oslos begredelige historie

Oslo er en nødløsning som har eksistert i mer enn tusen år. Forfatter Terje Nordberg kaster et humoristisk blikk på hovedstadens historie, som for Oslo-borgere flest er like ukjent som den er burlesk. Oslos begredelige historie er en uhøytidelig skildring av mennesker og skjebner som alltid har befunnet seg mellom Akershus festning og Ekebergåsen, mellom kongen og landsbygda, tvang og frihet, nye impulser og kvelende tradisjon. Oslos er en liten hovedstad i verdens absolutte utkant, med en fortid fattig på vakre palasser, heroisme og stordåd, men desto rikere på drømmer om makt og ære. Forfatteren, Terje Nordberg, har bodd i Oslo det meste av sitt liv. Han har bak seg en lang rekke tegneserier, mange av dem prisbelønte, foruten barnebøker som er oversatt til flere språk. Anbefales på det sterkeste!





















Oslos begredelige historie du kan kjøpe den her:
www.haugenbok.no/

Farlig kunnskap

I denne BBC-dokumentar forteller David Malone historien om fire briljante matematikere - Georg Cantor, Ludwig Boltzmann, Kurt Gödel og Alan Turing - hvis geni er dypt påvirket oss, men som tragisk drev dem til galskap og til slutt førte til dem alle begå selvmord.

Filmen begynner med Georg Cantor, den store matematikeren som arbeidet viste seg å være grunnlaget for mye av det 20. århundre matematikk. Han trodde han var Guds budbringer og ble til slutt erklært sinnssyke i sitt forsøk på å bevise teoriene om uendelighet.

BBC-Dangerous Knowledge (Part 1-10):

Mørk historie - Beviset på en helgen...

Utdrag fra manuset til "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff". Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no

Adelsmannen Guttorm Gaste ble på konglig befaling satt på Akershus i 1375. Sammen med sin tjener ble han lenket til en solid trestamme i fangehullet . I ukevis lå den stakkars Gaste og påkalte og bønnfalte hjelp fra den hellige Birgitta. Og hjelp fikk han. En venn fikk smuglet inn en fil, og sammen med sin tjener gikk Gaste løs på de metertykke murene med beinrester fra måltidene.
Etter 3 døgns arbeid kom de igjennom og flyktet. Den første flukten fra fesningen var et faktum! Riddere og soldater med lanser, sverd og kastemaskiner(!) ble satt i jakten. Men Hr Gaste fant de ikke. En samtidig svensk biskop brukte historien om Gastes som bevis på hva den hellige Birgitta kan utrette av mirakler.





Jeg ser frem til din kommentar :)


.

Mørk historie - En vanskelig hustru…

Utdrag fra manuset til "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff". Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no

Ambrosius Rhodesius var en av ”de fine” fangene på Akershus i det 17. århundre.
I 1637 ble Ambronius utnevnt til stadsfysikus i Christiania. I tillegg var han professor, astrolog, boksamler og forfatter – enestående i den lille gruppen av lærde i Norge på 1600-tallet.





Jeg ser frem til din kommentar :)


.












Ambronius var en meget virksom og respektert mann. Det som førte Ambronius i ulykken og inn i fangehullet på Akershus, skal ha vært hans hustru, Anna Fredriksdatter, også hun fra fin familie. Hun skildres som en trettekjær og lidenskaplig dame som stadig kom opp i prosesser og tvister.
I 1661 ble hun i Høiesterett dømt som løgnerske – hun hadde uttalt seg nedsettende om selveste kongen. Kongen bestemte at at hun, og mannen (som ikke hadde gjort ikke annet enn å forsvare sin hustru), skulle settes i fangehull på livstid.

Saken har i ettertid vært gjenstand for inngående analyser. Den danske legen og medisinhistorikeren E. Ingerslev forklarer hendelsene med at Anna var sinnssyk og Ambrosius en svak ektemann, og ser den politiske situasjonen som medvirkende årsak til parets ulykke. Den amerikanske historikeren Jole Shackelford har satt seg som mål å gi Anna oppreisning; etter hans mening var begge ektefellene like aktive.

Rhodius ble benådet 1666, men ble i Vardø et år til. Deretter arbeidet han som lege i Christiania i fem år. 1672 reiste han til hjembyen Kemberg. Anna ble sittende på Vardøhus. Hun må være død før 1675, da Rhodius giftet seg med Maria Dorothea Gröllmann. Han innstiftet et legat til minne om befrielsen fra sitt grufulle fangenskap.

Ambrosius Rhodius døde 1696. Hans biografi ble skrevet 1760 av en lokal prest, Gottlieb Müller, på basis av hans etterlatte papirer.

Judas var ingen judas likevel

Evangeliet har ligget gjemt i 2000 år. Her snus hele historien om forræderiet mot Kristus på hodet. Judas blir helten, mens Jesus Kristus arrangerer sin egen henrettelse.

Judasevangeliet ble skrevet på gresk rundt 150 e.Kr. Som kjent finnes det ikke noe evangelium etter Judas i Bibelen. Vi har ikke kjent til dets eksistens. Ikke før i dag, nesten 2000 etter, får svikeren sin tilsvarsrett.

Evangeliet er på 66 sider, i april kommer det i bokform i oversatt form over hele verden. Den hemmelige beretningen om den åpenbaringen Jesus fortalte om i samtaler med Judas Iskariot. I denne papyrusen er Judas en helt. Han er den som forstår Kristi budskap. Ved å angi Jesus til presteskapet gjør han det Jesus har bedt ham om å gjøre. Judas er klar over den skjebnen han pådrar seg, og Jesus advarer ham: «Du vil bli forbannet.»




Tretti evangelier ble til fire

I de to første hundreåra etter Kristi død sirkulerte det dusinvis av ulike versjoner av historien om hans liv og lære. Det fantes ingen Bibel, og i Jerusalem var det stor religiøs uro. De ulike historiene som verserte, ble til slutt skrevet ned som evangeliene, men dette skjedde først 30 til 60 år etter Kristi død. I dag tror også de fleste lærde at både Matteus, Markus, Lukas og Johannes døde lenge etter at evangeliene deres ble skrevet.

Men i tillegg var det ikke bare de fire evangeliene som vi kjenner i dag, som verserte. Det var nemlig mer enn tretti av dem. Versjonene om Jesu liv og lære spriket i alle retninger. En av dem som sto i konflikt med de andre, var Judas' evangelium.









.

Historisk visuell storytelling på sitt beste

Et klassisk eksempel på visuell storytelling er Bayeux-teppet.



Bayeux-teppet, på fransk Tapisserie de Bayeux, er et 70 meter langt brodert veggteppe fra tiden etter slaget ved Hastings i 1066. Den slags, men kortere tepper, har det sannsynligvis eksistert mange av, men fordi det var så langt og upraktisk, så ble de kun brukt ved spesielle anledninger. Dette teppet var i samtiden opphengt i domkirken i byen Bayeux i Normandie, hvorfra det har fått navnet.

Man har lenge antatt at dronning Matilda av Flandern sto i spissen for arbeidet, og som ble utført av en større gruppe adelige damer. Man kan stadig se, hvor den enes arbeide slutter og den nestes begynner, for de har ikke vært like nøye med stingene. Teppet blir kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i Frankrike, men historikerne har ikke funnet bevise for Matildas innvirkning. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror Odo, biskop av Bayeux, og ble gjort av angelsaksere i Kent.

Hensikten med den lange billedstørrelsen er klart propagandistisk. Det var simpelthen tidens fornemmeste bildemedie, som især henvente seg til hertugens, senere kongens, gjester fra nær og fjern. Her kunne de se og lese om hans bedrift: å slå to hærer på én og samme dag og dermed erobre ett helt kongerike, England.

Bayeux-teppet er bevart gjennom hungersnød, borgerkrig, pest og to verdenskriger, og kan stadig vekk ses i et eget museum i Bayeux.

En kopi i full størrelse ble ferdiggjort i 1886 og henger i dag på museet i Reading i England.

Bayeux-teppet gir en viktig dokumentasjon av den tidens stridsutstyr, dekorasjoner og symboler. Blant annet viser fanemerker og skjolddekorasjoner et utviklingsstadium for kjennetegn fra tiden før den systematiske heraldikken oppsto på 1100-tallet. Ryttermotivet på Baldisholteppet som er funnet i Norge, har utstyr som ligner noe på Bayeux-teppet.

Teppet symboliserer også et avgjørende historisk øyeblikk i den engelske historien da bl.a. den latinske språket gjorde sitt store inntog i det engelske språket.


Animatøren David Newton har laget sin versjon av slaget basert på teppet, her kan man også se Halleys komet.

DEN NASJONALE STENHUGGERN

Manusutdrag fra "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff". Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no



Etter et lengre liv som småkriminell slo Gudbrand Eriksen Mørstad og en kamerat seg inn på falskmynteri. Da kameraten ville trekke seg ut av virksomheten knivstakk Gudbrand sin kamerat 16 ganger for så å kappe hode av han.
Gudbrand ble tatt og tilstod, ble idømt dødsstraff, som senere ble omgjort til festningsslaveri på livstid på Akershusfestning. Pga sin nevenyttighet ble Gudbrand satt til steinhuggeri, et arbeid han hadde talent for. Så dyktig var Gudbrand at han fikk i oppgave å hugge ut 2 løver i stein. Disse løvene troner i dag inngangspartiet til Stortinget (løvebakken) og er å anse som et nasjonalklenodium - laget av en rovmorder. I 1873 ble Gudbrand benådet av Stortinget!
I mange år livnærte Gudbrand seg som gravør og steinhugger på Grunerløkka, senere som gårdeier før han emigrerte til Amerika der han døde.





Jeg ser frem til din kommentar :)


.

HEKSER I NORGE - MØRK HISTORIE

Manusutdrag fra "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff, episode: Hekser i Norge". Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no



350 mennesker ble dømt til døden under hekseprosessene i Norge.
Rundt 1000 saker ble ført for norske domstoler.

Hekseprosessene i Norge foregikk mellom 1567 og 1754.

Hvordan avsløre en heks?













Vannprøven:
Den mistenkte ble kastet i vannet bakbundet, fløt de var de skyldige, sank de var de uskyldige.
Finnmark hadde ekstremt mange vannprøver sammenlignet med andre deler av Europa. Rundt 30 personer ble kastet på sjøen midtvinteren. Fra Finnmark kjenner man til ingen som besto vanntesten. Vannprøven var ensbetydende med dødsstraff. "Da hun ble utkastet fløt hun som en dupp", står det skrevet i rettsprotokollene".

- I enkelte fiskevær snakker vi nærmest om en utrydding av den kvinnelige befolkningen, sier historiker og universitetsbibliotekar Rune Blix Hagen.



Stikkeprøven:
Det var allment kjent at heksene hadde et ufølsomt punkt på kroppen. Den beste måten å finne dette punktet på var å stikke den mistenkte med lange nåler over hele kroppen. Når den mistenkte ikke lenger strek, da kunne man regne med å ha funnet det smerteløse punktet, følgelig hadde man avslørt en heks.


Heksemerket:
En hekst hadde alltid et avtrykk på kropen som lignet på hoven til Djevelen. Heksemerkets offisielle navn var "Stigmata Diabolicum". Merket kunne være en vorte eller en føflekk, stort sett hva som helst.

Tåreprøven:
Det var også allment kjent at hekser kan ikke gråte. Hvis den mistenkte slapp opp for tårer etter timers tortur, ja så var den mistenkte klart en heks. Hvis den mistenkte gråt, var man fortsatt ikke sikker på uskyld, det kunne være at Djevelen hadde hjulpet til.

Ildprøven:
Den mistenkte måtte holde glødende kull i hendene. Hendene ble så bandasjert, og etter noen dager ble bandasjen fjernet. Hvis den mistenkte kunne vise frem et par rene hender uten noen form for sår, ble hun frikjent.

Båreprøven:
Den mistenkte skulle sitte ved siden et ferskt lik og måtte så berøre liket. Dersom det kom blod ut av nesen på den døde, var det et sikkert tegn på at den mistenkte var en heks. Båreprøven var da heller ikke spesielt effektiv. Resultatet må ha latt vente på seg.

Vektprøven:
Meget utbredt og effektiv. Det var allment kjent at hekser kunne fly, da måtte de ha en lav kroppsvekt i forhold til høyden. En aktet person tok så på seg oppgaven med å anslå den mistenktes vekt, og hvis den mistenkte veide mindre enn man hadde tippet, ja da hadde man avslørt en heks. Uttrykket "veiet og funnet for lett" stammer herfra.
Keiser Karl den 5. satt opp en offentlig vekt i Nederland, her kunne man bli veid i vitners nærvær og få utstedt et sertifikat på at man ikke var heks.



Den franske juristen og statsviteren Jean Bodin ga i 1580 ut boka "De la démonomanie des Sorciers" (Om heksenes demonomani).





Jean Bodins bok fikk stor betydning for de europeiske og norske hekseprosessene,
her henvises også til nord-områdene og Norge:

"I nordområdene kryr det av trollfolk. Ikke i noe annet land er det flere hekser enn i Norge. Her plager de menneskene både natt og dag."






"Trolldomskyndigheten er stor blant dem som lever i de nordligste landsendene. Her kan man til stadighet høre latter, bråk, skrik og bjelleklang uten å se noen."

"Folkene i Lappland, Norge, Finland og Sverige er full av onde ånder."

"Hamskifte er svært vanlig blant de nordiske folkene. Med Satans hjelp skaper de seg om til varulver og andre ville dyr."

"Satan har stor makt over folkene i nord."

"Demoner og hekser har mange faste samlingsplasser i de nordiske landene. De foretar lange og raske flyturer gjennom luften for å komme til heksesabbaten".


Anne Pedersdotter

En av de mest kjente prosessene der var mot Anne Pedersdotter, enken etter Absalon Pedersson Beyer, den teologiske lektor ved byens latinskole.

Anne Pedersdotter (død 7. april 1590) var en prestekone som ble dømt for trolldom i Bergen. Anne er en av de mest kjente kvinner som ble dømt som heks og henrettet på bål i Norge. Saken er en av de best dokumenterte trolldomssakene i Norge.
Dette var 2.gang Anne Pedersdatter hadde blitt tiltalt for hekseri, første gang ble hun frikjent.
Historikere påstår at prosessen mot Pederdatter hadde sitt utspring i en nabokrangel om eiendomsrett.
Det var nemlig naboen som først anklaget og rapporterte til myndighetene at Pedersdatter drev med hekseri.



Manusutdrag fra "Mørk Historie - Norge gjennom forbrytelse og straff".
Skrevet av Georg H. Monrad-Krohn, tekstforfatter i StoryWorks.no


Jeg ser frem til din kommentar :)


.