mars 19, 2011
juli 25, 2010
juli 16, 2010
juli 05, 2010
Thorni pulte. Helgi skrev!
Vikingene tagga de også. Den gang i runer. I dette gravkammeret finnes noen av de groveste.
DET VAR EN ISKALD natt på Orknøyene da en gjeng nordfra ledet av jarl Harald gikk over øyene ved juletider 1153.
Vinterstormen tvang de hardbarkede mennene til å søke ly. Orknøyingenes saga forteller at de dumpet ned i et hull i bakken og fant ly i et gravkammer.
I haugen som i dag kalles Maes Howe, i sagaen var navnet Orkhaug, holdt vikingene fest i flere dager. Og de brukte tida til å risse runer i de gamle steinveggene.
NORRØN TID: Jarl Harald Maddadsson var en av de viktigste mennene på Orknøyene rundt 1150. Han oppholdt seg antakelig i gravkammeret en hard vinterenatt. Vi har ikke noe bilde av ham, men disse sjakkbrikkene ble laget i området på hans tid.
Foto: WIKIMEDIA COMMONS
I dag, 855 år etter vikingbesøket, kan du krype inn den 11 meter lange gangen til det 5000 år gamle gravkammeret for å se på festplassen til vikingene.
RUNENE PÅ VEGGENE HER HANDLER OM dem selv, deres bedrifter, deilige damer og seksuelle aktiviteter, som kanskje foregikk i siderommene i gravkammeret.
Orknøyene har den største ansamlingen av runer utenfor Skandinavia. Det er sjelden man finner dem i så stor tetthet som her på øyene, som var under norsk herredømme fram til 1468.
- Det er den største runesamlingen på et så lite område. Her er over 30 innskrifter samlet på ett sted, sier førsteamanuensis Terje Spurkland ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no.
Han har nylig vært i Maes Howe igjen, for å se på runene sammen med 30 studenter. Noen av dem er grove, som «Thorni pulte. Helgi skrev», som ofte oversettes med eufemismer i guidebøkene. Men originalen er ufravikelig, her står det Þorný sarð. Helgi reist.
Sarð betyr «å ha seksuell omgang med». Grammatikknerder kan også se at Thorni, som er et kvinnenavn, står i nominativ. Hun er dermed den seksuelt aktive part. Om Helge var med, det kan vi bare spekulere på. Han risset i alle fall runer.
VAKRE KVINNER er veggene i steinkammeret fulle av. «Sigrid» er representert. Og runen «Ingigerth er den vakreste av alle kvinner» er en annen. Men hva gjør tegningen av en siklende hund ved siden av de fagre ordene om Ingigerth?
- Det finnes mange runer fra middelalderen av denne typen. Det refereres til damer og samleier, fyll og fest. Runene i Maes Howe kan kalles graffiti. De satt der, om de søkte ly for dårlig vær måtte de finne på noe, sier Spurkland.
Vi finner dermed mange skriblerier uten dypere mening, utover å markere at man har vært her. Det er også en del impulsive kommentarer, og flere som opplyser hvem som står bak runene.
Å LESE RUNER er en kunst, å tolke dem krever både fantasi og gramatikk-kunnskap. Det er ikke åpenbart lett å forstå runen på veggen her som lyder: «Ingebjørg den fagre enka. Mang en kone har gått bøyd inn her. Veldig hovmodig. Erling»
- Den er litt kryptisk ja, sier Spurkland.
En tolkningsmulighet er at «mang en kvinne» her betyr «løsaktig kvinne», og at denne løsaktige kvinnen kan ha vært enken Ingebjørg, som en runerister satt og drømte om. En annen tolkning går ut på at det handler om en kvinne som er underkastet i seksualakten.
Runene her er kanskje flåsete, men det dreier seg ikke om slurvete skriblerier. Vikingene som oppholdt seg i denne gravhaugen var svært runekyndige. Det kan se ut som de har konkurrert om å være best. En av dem tok grep og skrev: «Disse runer er risset av den runekyndigste mannen vest i havet.»
NOEN AV VIKINGENE som oppholdt seg her hadde vært på korsfarertur. En av runene sier at «Jorsalamenn brøt inn i denne haugen». Jorsala var det norrøne navnet på Jerusalem. Runene viser også at kvinner var med på Jerusalem-turen.
«Jerusalem-farere brøt seg inn i Orkhaug. Liv, jarlens husholderske, risset.»
Undersøkelser viser at runene her stammer fra rundt 1150. Det stemmer godt med sagaen, som forteller om vikingene som møtte så dårlig vær at de måtte søke ly i 1153. Ifølge Orknøyingenes saga foregikk det slik: «De var inne i Orkhaug så lenge uværet varte, og der ble to av mennene gale for dem, og det heftet dem veldig», står det i sagaen.
Vikingene visste neppe at de havnet i en arkitektonisk bragd fra steinalderen, brukt til å begrave de døde.
VAR DET NORSKE VIKINGER som sto bak taggingen? Hvem var de?
Vi kan ikke være sikre på at det sagaen forteller om skjedde akkurat i Maes Howe. Men sannsynligvis er gravkammeret identisk med sagaens Orkhaug, blant annet fordi vikingene som var her har tagget akkurat det navnet to steder på veggen. Sjelden finner man så stort samsvar mellom sagaen og arkeologiske funn som akkurat her.
- Runene kan ha vært skrevet på forskjellig tidspunkt, det vet man ikke. Det kan ha vært flere besøk, men ikke med stor tidsforskjell, sier Spurkland.
Jarlen Harald Maddadson var her, som sagaen forteller. Kanskje kom også jarlen Ragnvald Kale innom. Sagaen sier at han dro til Jerusalem sammen med blant andre Erling Skakke i 1150. Skakke fikk tilnavnet sitt på tur, etter at han ble såret i nakken av maurerne. Han bar etter dette alltid hodet på skakke.
- Man tror jo at det var nordmenn som var her. På denne tida var det forskjell på norsk og svensk og dansk i språk. De brukte ikke helt de samme runene. Vi ser på runene at de kan ha vært norske, sier Spurkland.
RUNENE VAR GODT INNARBEIDET i vikingtida. Vi kan tidfeste dem tilbake til 200 f.Kr. Runer var et fellesgermansk skriftspråk som lot seg inspirere av det latinske alfabetet, og hadde sitt sentrum i Sør-Skandinavia, i gammel tid fremfor alt Danmark og de danske øyer.
Runene har også vært i bruk hos goterne ved Svartehavet, hvor biskop Wulfila på 300-tallet tok opp enkelte runer i sitt gotiske alfabet. Videre har runer vært brukt av frankere, burgundere, langobarder, thyringere, alemannere, frisere, anglere og saksere.
RUNER BLE BRUKT til all slags prosa, det kunne være handelskorrespondanse, kjærlighetsdikt, navnelapper, beskjeder og tagging.
Det var ikke bare i Maes Howe vikingene fikk det for seg å tulle litt. Riktig grove runer finnes andre steder også:
«Herlig er fitta, måtte pikken skjenke den!» (Bryggen i Bergen, midten av 1200-tallet).
«Hvordan gikk den med den saken du rista om i Korskirka? Ole er utørka bak og pult i ræva! Det lød bra.» (Homosex i Gamlebyen i Oslo rundt 1200).
DA KRISTENDOMMEN BLE INNFØRT ble runene avløst av det latinske alfabetet. Runetida ebbet ut i Norden på 1300-tallet, men runene forsvant ikke helt.
Flere steder førte de en slags skyggetilværelse helt inn på 1800-tallet. I Dalarna kunne man ennå på begynnelsen av 1900-tallet treffe runekyndige dalkarler, og i Älvdalen skal runeskriften ha vært i bruk hos gamle folk med interesse for bygdas historie. På primstaver holdt runetegnene seg lenge.
Og runeinteressen er ikke avtagende blant norske forskere. Her til lands kommer tidsskriftet med det optimistiske navnet Nytt om runer ut fortsatt.
- Det er mye nytt å si om runer. Vi blir aldri ferdig med dette. Man er enig om hva som står risset, men det er masse diskusjon og tolkninger, konteksten kan man fabulere lenge om, sier Spurkland.
Kilder: I begynnelsen var Futhark, Terje Spurkland, Store norske leksikon, Maeshowe, and the heart of neolithic Orkney.
Artikkelen er hentet fra DAGBLADET.NO
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
Var Stonehenge et urdiskotek?
En britisk professor som er ekspert på lyd mener at Stonehenge var bygget for at bronsealderens festløver skulle få danse til ravelignende musikk.
ABC Nyheter | 5. januar 2009
Stonehenge, som ligger i Amesbury i Engand, har alltid vært et omdiskutert fortidsmonument. De mystiske steinene antas å være bygget for 4-5000 år siden og arkeologer verden over har i alle tider prøvd å finne ut av hva steinformasjonen egentlig ble bygget for.
Svaret på gåten?
Doktor Rupert Till mener nå at han har funnet svaret på gåten ved å antyde at området ble brukt til musikk som kan minne om langt mer moderne rave. Till, som for øvrig også spiller plater som DJ, er en ekspert innen akustikk og teknologi ved Universitetet i Huddersfield, og bør ha en viss anelse om hva han snakker om.
I en ny rapport hevder han at måten steinene som utgjør byggverket Stonehenge er satt sammen på gir en ideell akustikk, spesielt ved repeterende rytmer slik vi kjenner den fra 90-tallets trancemusikk. Monumentet ville ifølge professoren ha gitt unike akustiske effekter for flere tusen år tilbake i tiden.
Han mener videre at det opprinnelige Stonehenge sannsynligvis hadde en svært behagelig akustikk, nærmest som i en konsertsal, som gradvis ble perfeksjonert gjennom flere generasjoner som kom til etter at monumentet opprinnelig ble reist. Men fordi det som står igjen av Stonehenge delvis er rast sammen, har Till brukt datamanipulering for å gjenskape hvordan monumentet en gang skal ha vært konstruert, og herfra simulert hvordan lyden ble båret i disse spesielle omgivelsene.
Kopi i full størrelse
Gjennombruddet for forskningen kom da doktor Till og hans kollega, doktor Bruno Fazenda, besøkte en kopi av Stonehenge i Maryhill i Washington. Der har Sam Hill, som til vanlig bygger veier, gjenreist en kopi av byggverket i full størrelse.
- Vi kom frem til noen interessante svar da vi besøkte kopien. I tillegg benyttet vi programvare for å analysere akustikken, forteller Till til avisen The Daily Mail.
- Omgivelsene fikk en karakteristisk lyd – det føltes som om vi hadde kommet til et helt spesielt sted, forklarer han videre.
Bygget på tidligere forskning, mener Doktor Till at bronsealderens engelskmenn hadde et godt øre for lyd og konstruerte det berømte steinmonumentet for å få gjengitt best mulig akustikk.
- Måten steinene er stilt opp mot hverandre reflekterer lyd på en perfekt måte. Det samme gjelder de liggende steinene på toppen. De må ha visst at ved å plassere en stein på et bestemt sted, ville lyden gjengis på en spesiell måte.
Det har vært mange teorier om hva Stonehenge ble brukt til. Noen har hevdet at det var et sted hvor fortidsmenneskene kunne finne sjelefred, mens andre har ment at det har vært en gravplass.
Binder teoriene sammen
- Begge disse teoriene innebærer at det må ha vært en form for ritual knyttet til stedet, men vi vet svært lite om hvordan menneskene på denne tiden sang, danset eller utøvde sine ritualer. Våre undersøkelser kan koble de to hovedteoriene for hva Stonehenge ble bygget for sammen.
De to professorene analyserer fremdeles data de har funnet under forskningen sin, men er soleklar på at Stonehenge gir en helt unik gjengivelse av lyd.
- Ved å simulere denne lyden håper vi å kunne forstå mer om vår engelske kultur fra 5000 år tilbake i tid, og kanskje enda bedre forstå hvordan våre forfedre har påvirket dagens kultur.
KILDE: ABC Nyheter | 5. januar 2009
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
Har kartlagt neandertaler-genene
Hvorfor er de utdødd og ikke vi? Tyske forskere skal finne svaret.
Aftenposten | 13. februar 2009
Et tysk forskerteam har nå kartlagt genene til vår utdødde slektning neandertalermennesket, melder nyhetsbyrået AP.
Arbeidet kan kaste nytt lys over hvordan menneskeheten har utviklet seg siden vi levde side om side med neandertalerne, inntil de døde ut for rundt 30.000 år siden.
- 99,5 prosent likt
I to og et halvt år har teamet gransket benprøver av neandertalermenneskene. Det meste av DNAet som er analysert stammer fra en 38.000 år gammel knokkel funnet i Kroatia. Forskerne har også undersøkt eldre benrester – noen så gamle som 70.000 år.
Hele prosjektet krevde bare et halvt gram ben.
Ved å sende benprøvene gjennom store identifiseringsmaskiner til flere millioner kroner, har de kartlagt DNA-sekvensene, det totale arvematerialet til neandertalerne.
Etter dette grovarbeidet sitter de igjen med en skisse over de tre milliarder genetiske byggesteinene som neandertalernes gener består av. Og fasiten er at neandertalernes gener er 99,5 prosent like våre egne gener.
Darwins 200-årsdag
Ifølge forskningsleder Svante Pääbo kan studien gi oss svar på hva som gjorde at menneskearten, og ikke våre slektninger, ble dominerende og spredte over hele verden.
I klartekst betyr det å finne de genetiske særtrekkene som definerer menneskearten.
- Det vil vise oss forskjellene mellom oss og dem, som har gjort det mulig for oss å utvikle teknologi og kolonisere verden, sier han til nyhetsbyrået AP like før han presenterte funnene til forskerkollegaene på en konferanse i Leipzig, Tyskland på torsdag.
Konferansen var lagt til 200-årsdagen for mannen som satte evolusjonsteorien i system, Charles Darwin.
For to år siden brukte den samme gruppen forskere DNA-analyser til å tidfeste når urmennesket og neandertalerne ble ulike arter – for 500.000 år siden.
Sjimpansegener
Vi vet fortsatt lite om hva det var som førte neandertalermennesket ut i utslettelse, og ikke oss. I 1997 presenterte Pääbo DNA-dokumentasjon for at menneskene er neandertaleres søskenbarn – ikke deres etterkommere.
Forskerfunnet vil trolig starte en debatt om hvor mye kontakt og utveksling det var mellom de to artene da de levde side om side for mange tusen år siden.
Genekspert Beth Shapiro ved universitetet i Penn State ser frem til å kaste seg over resultatene fra de tyske forskerne, og analysere dette materialet opp mot de menneskelige genene – og sjimpansegener.
- Det er 35 millioner forskjeller mellom sjimpanser og oss. Det er enormt mye, så vi vet egentlig ikke hvor vi skal lete. Men dette neandertalergenomet vil hjelpe oss til å komme nærmere, sier Shapiro.
Kilde:
Aftenposten | 13. februar 2009
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
Aftenposten | 13. februar 2009
Et tysk forskerteam har nå kartlagt genene til vår utdødde slektning neandertalermennesket, melder nyhetsbyrået AP.
Arbeidet kan kaste nytt lys over hvordan menneskeheten har utviklet seg siden vi levde side om side med neandertalerne, inntil de døde ut for rundt 30.000 år siden.
- 99,5 prosent likt
I to og et halvt år har teamet gransket benprøver av neandertalermenneskene. Det meste av DNAet som er analysert stammer fra en 38.000 år gammel knokkel funnet i Kroatia. Forskerne har også undersøkt eldre benrester – noen så gamle som 70.000 år.
Hele prosjektet krevde bare et halvt gram ben.
Ved å sende benprøvene gjennom store identifiseringsmaskiner til flere millioner kroner, har de kartlagt DNA-sekvensene, det totale arvematerialet til neandertalerne.
Etter dette grovarbeidet sitter de igjen med en skisse over de tre milliarder genetiske byggesteinene som neandertalernes gener består av. Og fasiten er at neandertalernes gener er 99,5 prosent like våre egne gener.
Darwins 200-årsdag
Ifølge forskningsleder Svante Pääbo kan studien gi oss svar på hva som gjorde at menneskearten, og ikke våre slektninger, ble dominerende og spredte over hele verden.
I klartekst betyr det å finne de genetiske særtrekkene som definerer menneskearten.
- Det vil vise oss forskjellene mellom oss og dem, som har gjort det mulig for oss å utvikle teknologi og kolonisere verden, sier han til nyhetsbyrået AP like før han presenterte funnene til forskerkollegaene på en konferanse i Leipzig, Tyskland på torsdag.
Konferansen var lagt til 200-årsdagen for mannen som satte evolusjonsteorien i system, Charles Darwin.
For to år siden brukte den samme gruppen forskere DNA-analyser til å tidfeste når urmennesket og neandertalerne ble ulike arter – for 500.000 år siden.
Sjimpansegener
Vi vet fortsatt lite om hva det var som førte neandertalermennesket ut i utslettelse, og ikke oss. I 1997 presenterte Pääbo DNA-dokumentasjon for at menneskene er neandertaleres søskenbarn – ikke deres etterkommere.
Forskerfunnet vil trolig starte en debatt om hvor mye kontakt og utveksling det var mellom de to artene da de levde side om side for mange tusen år siden.
Genekspert Beth Shapiro ved universitetet i Penn State ser frem til å kaste seg over resultatene fra de tyske forskerne, og analysere dette materialet opp mot de menneskelige genene – og sjimpansegener.
- Det er 35 millioner forskjeller mellom sjimpanser og oss. Det er enormt mye, så vi vet egentlig ikke hvor vi skal lete. Men dette neandertalergenomet vil hjelpe oss til å komme nærmere, sier Shapiro.
Kilde:
Aftenposten | 13. februar 2009
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
Historiker sår tvil om Robin Hood-glansbilde
Aftenposten | 14. mars 2009:
Robin Hood er kjent som mannen som stjal fra de rike og ga til de fattige. En britisk akademiker sår nå imidlertid tvil om sagnfigurens heltestatus.
Med base i den beryktede Sherwood-skogen i Nottingham-traktene gjorde Robin Hood og hans følgesvenner livet surt for øvrigheten i England på 1200-tallet, skal man tro britiske folkesagn.
Bønder og andre fattigfolk nøt på sin side godt av Robins røvervirksomhet, i og med at den grønnkledde bueskytteren var kjent for sin rundhåndethet overfor fattige.
Men ifølge historikeren Julian Luxford var det ikke fullt så enkelt.
Luxford oppdaget nemlig sjelden, men krass kritikk av Robin Hood da han nylig studerte en bok fra 1400-tallet.
– Var bare tyv
I margen av boken, som er skrevet på latin av en britisk munk rundt 1460, blir Robin Hood fremstilt som en tyv, og intet annet.
De 23 linjene i margen tar for seg England på 1200-tallet og levner Robin Hood liten ære.
– På denne tiden, ifølge folketroen, herjet den fredløse Robin Hood og hans følgesvenner traktene omkring Sherwood-skogen med vedvarende ran av lovlydige borgere, skriver munken, som ikke nevner noe om at de fattige skal ha dratt fordel av virksomheten.
Luxford er imidlertid rask med å påpeke at geistligheten på den tiden var en del av øvrigheten, og at de i så måte ikke var særlig vennlig innstilt overfor typer som Robin Hood.
Robin Hood-strid
Henvisningen til Robin Hood er i seg selv unik. Historikere har lenge diskutert hvorvidt sagnhelten noensinne har eksistert, og Nottinghamshire og Yorkshire har begge påberopt seg å være hjemstedet hans.
Julian Luxford mener oppdagelsen hans tyder på at Robin Hood, om han noen gang har levd, faktisk bodde i Sherwood-skogen, og at Nottinghams sak således er styrket.
Historikeren legger til at munkens beretninger styrker teorien om at Robin Hood trolig levde på 1200-tallet, selv om moderne versjoner av sagnene om ham ofte plasserer ham på slutten av 1100-tallet under kong Rikard Løvehjerte og prins Johan.
Kilde: Aftenposten | 14. mars 2009:
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
juli 04, 2010
The Century of Self
"This series is about how those in power have used Freud's theories to try and control the dangerous crowd in an age of mass democracy." - Adam Curtis
Sigmund Freud, the founder of psychoanalysis, changed the perception of the human mind and its workings profoundly. His influence on the 20th century is widely regarded as massive. The documentary describes the impact of Freud's theories on the perception of the human mind, and the ways public relations agencies and politicians have used this during the last 100 years for their "engineering of consent".
Among the main characters are Freud himself and his nephew Edward Bernays, who was the first to use psychological techniques in advertising. He is often seen as the "father of the public relations industry". Freud's daughter Anna Freud, a pioneer of child psychology, is mentioned in the second part, as well as Wilhelm Reich, one of the main opponents of Freud's theories.
Along these general themes, The Century of the Self asks deeper questions about the roots and methods of modern consumerism, representative democracy and its implications. It also questions the modern way we see ourselves, the attitude to fashion and superficiality.
.
Sigmund Freud, the founder of psychoanalysis, changed the perception of the human mind and its workings profoundly. His influence on the 20th century is widely regarded as massive. The documentary describes the impact of Freud's theories on the perception of the human mind, and the ways public relations agencies and politicians have used this during the last 100 years for their "engineering of consent".
Among the main characters are Freud himself and his nephew Edward Bernays, who was the first to use psychological techniques in advertising. He is often seen as the "father of the public relations industry". Freud's daughter Anna Freud, a pioneer of child psychology, is mentioned in the second part, as well as Wilhelm Reich, one of the main opponents of Freud's theories.
Along these general themes, The Century of the Self asks deeper questions about the roots and methods of modern consumerism, representative democracy and its implications. It also questions the modern way we see ourselves, the attitude to fashion and superficiality.
.
juni 06, 2010
PLO: History of a Revolution
Masters of their own Destiny is the first episode in Al Jazeera's six-part series on the history of the Palestine Liberation Organisation. It looks at the challenges encountered as Palestinians sought to wrest control of their own destiny from Arab regimes and create an independent Palestinian organisation that would lead the struggle for a national home.
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
Jeg ser frem til din kommentar :)
.
History of the Internet
"History of the internet" is an animated documentary explaining the inventions from time-sharing to filesharing, from Arpanet to Internet.
The history is told using the PICOL icons, which are available on picol.org. You can get news about this project on blog.picol.org .
Voice-over by Steve Taylor.
The history is told using the PICOL icons, which are available on picol.org. You can get news about this project on blog.picol.org .
Voice-over by Steve Taylor.
april 16, 2010
februar 07, 2010
Ville sensurere animasjonsfilm
Det nye Akropolis-museet i Athen har fått laget en historisk animasjonsfilm i forbindelse med åpningen av det nye museet. De ønsket seg publisitet – og det fikk de!
Den Oscarvinnende filmskaperen, Costa-Gavras, har laget en animasjonsfilm som viser templet slik det så ut i Athens glansdager. Bråket startet da man oppdaget at filmen også viser hvordan templet ble herjet og ødelagt – og av hvem.
Først vises hvordan kappekledde skikkelser hogger løs på marmorfigurene som utsmykket utsiden av tempelet - før det gjøres om til en kristen kirke. Deretter hvordan tempelet ble gjort om til moské under ottomanerne og så ødeleggelsene da venetianerne i 1687 beleiret Athen. Til slutt kommer skadeverket da den britiske ambassadøren til Konstantinopel, den 7. jarl av Elgin, fikk hugget løs mange av de gjenværende figurene og fraktet dem til England.
Den omstridte sekvensen i animasjonsfilmen er den første delen, som viser til at den ortodokse kirken bidro til ødeleggelse av historiske minnesmerker som ble regnet som hedenske. Dette ble for sterk kost for kirken. Kirken står svært sterkt i Hellas, og det skal ha vært påtrykk fra kirkelig hold som gjorde at denne 12 sekunder lange sekvensen i filmen ble sensurert bort.
Filmskaperen, Costa-Gavras, reagerte kraftig på denne sensuren og truet med å trekke navnet sitt fra hele prosjektet.
- Kirken har alltid benektet virkeligheten for å beskytte sine dogmer. Jeg trodde at Hellas hadde fridd seg fra slik smålighet, sa Costas-Gavras ifølge nyhetsbyrået AFP.
Kirkens innblanding og forsøk på sensur skapte sterke reaksjoner blant menneskerettighetsgrupper og førte til demonstrasjoner utenfor museet.
Til slutt snudde så museet og beslutttet at filmen skal vises usensurert og i sin opprinnelige versjon.
Drakampen om skulpturene fra Parthenon danner et bakteppe for konflikten om Costa-Gavras' film. En viktig motivasjon for å etablere museet er nemlig at det skal kunne huse de av Parthenon-skulpturene som nå befinner seg i British Museum... Greske myndigheter har i en årrekke krevd disse skulpturene tilbakelevert.
Her er den omtalte animasjonsfilmen – i sin opprinnelige form:
Den Oscarvinnende filmskaperen, Costa-Gavras, har laget en animasjonsfilm som viser templet slik det så ut i Athens glansdager. Bråket startet da man oppdaget at filmen også viser hvordan templet ble herjet og ødelagt – og av hvem.
Først vises hvordan kappekledde skikkelser hogger løs på marmorfigurene som utsmykket utsiden av tempelet - før det gjøres om til en kristen kirke. Deretter hvordan tempelet ble gjort om til moské under ottomanerne og så ødeleggelsene da venetianerne i 1687 beleiret Athen. Til slutt kommer skadeverket da den britiske ambassadøren til Konstantinopel, den 7. jarl av Elgin, fikk hugget løs mange av de gjenværende figurene og fraktet dem til England.
Den omstridte sekvensen i animasjonsfilmen er den første delen, som viser til at den ortodokse kirken bidro til ødeleggelse av historiske minnesmerker som ble regnet som hedenske. Dette ble for sterk kost for kirken. Kirken står svært sterkt i Hellas, og det skal ha vært påtrykk fra kirkelig hold som gjorde at denne 12 sekunder lange sekvensen i filmen ble sensurert bort.
Filmskaperen, Costa-Gavras, reagerte kraftig på denne sensuren og truet med å trekke navnet sitt fra hele prosjektet.
- Kirken har alltid benektet virkeligheten for å beskytte sine dogmer. Jeg trodde at Hellas hadde fridd seg fra slik smålighet, sa Costas-Gavras ifølge nyhetsbyrået AFP.
Kirkens innblanding og forsøk på sensur skapte sterke reaksjoner blant menneskerettighetsgrupper og førte til demonstrasjoner utenfor museet.
Til slutt snudde så museet og beslutttet at filmen skal vises usensurert og i sin opprinnelige versjon.
Drakampen om skulpturene fra Parthenon danner et bakteppe for konflikten om Costa-Gavras' film. En viktig motivasjon for å etablere museet er nemlig at det skal kunne huse de av Parthenon-skulpturene som nå befinner seg i British Museum... Greske myndigheter har i en årrekke krevd disse skulpturene tilbakelevert.
Her er den omtalte animasjonsfilmen – i sin opprinnelige form:
Fruktbarhetens idol
Skulpturen har fått navnet Hohle Fels Venus, og har mildt sagt overdimensjonerte kvinnelige former...
Den eldre damen skal være 35 000 år gammel. Hun er detaljert utskåret i mammutelfenben og måler ørsmå 6 centimeter. Brystene og kjønnsleppene er overdrevent store, hoftene og lårene like så. Armer og ben derimot, er små og reduserte. Uformingen levner liten tvil om hva skaperen anså som viktigst ved kvinnekroppen.
Denne damen har fått navnet "Venus" av Willendorf, og ble funnet nær byen Willendorf i Østerrike i 1908 .
Damen som måler 11,1 centimeter i lengden, er nå å finne i Wiens Naturhistoriske museum. Det ble skåret fra en fin porøs kalkstein som ikke finnes i regionen, og så må ha blitt brakt til området fra et annet sted. Denne damen antas å være nesten 26 000 år gammel. Også denne kvinneskikkelsen har overdimensjonerte bryster, mage og vagina. Hodet er dekket av fletter eller et hodeplagg og mangler ansikt. En forklaring er at statuetten fungerte som en fruktbarhetens idol, skulptøren inkluderte bare de deler av kvinnekroppen som er nødvendig for unnfangelsen og omsorg for barn.
Den eldre damen skal være 35 000 år gammel. Hun er detaljert utskåret i mammutelfenben og måler ørsmå 6 centimeter. Brystene og kjønnsleppene er overdrevent store, hoftene og lårene like så. Armer og ben derimot, er små og reduserte. Uformingen levner liten tvil om hva skaperen anså som viktigst ved kvinnekroppen.
Denne damen har fått navnet "Venus" av Willendorf, og ble funnet nær byen Willendorf i Østerrike i 1908 .
Damen som måler 11,1 centimeter i lengden, er nå å finne i Wiens Naturhistoriske museum. Det ble skåret fra en fin porøs kalkstein som ikke finnes i regionen, og så må ha blitt brakt til området fra et annet sted. Denne damen antas å være nesten 26 000 år gammel. Også denne kvinneskikkelsen har overdimensjonerte bryster, mage og vagina. Hodet er dekket av fletter eller et hodeplagg og mangler ansikt. En forklaring er at statuetten fungerte som en fruktbarhetens idol, skulptøren inkluderte bare de deler av kvinnekroppen som er nødvendig for unnfangelsen og omsorg for barn.
februar 06, 2010
Verdens eldste elskende par
"Ain Sakhri lovers figurine" er laget rundt 11000 år siden. Steinskulpturen er funnet i nærheten av Betlehem i en hule.
Skulpturen viser et par ansikt til ansikt, der en person har armene rundt skuldrene til elskeren sin i omfavnelse. Knærne av en av figurene bøye opp over beina på den andre. Formen på figuren fallisk, men kjønnene av paret vises ikke.
Personene som har laget figuren er kjent som Natufians, og levde i Midtøsten for 11000 år siden.
Var dette kunstverket brukt til ritualer fokuserte på fruktbarhet eller er det bare en refleksjon over menneskelig kjærlighet?
Skulpturen viser et par ansikt til ansikt, der en person har armene rundt skuldrene til elskeren sin i omfavnelse. Knærne av en av figurene bøye opp over beina på den andre. Formen på figuren fallisk, men kjønnene av paret vises ikke.
Personene som har laget figuren er kjent som Natufians, og levde i Midtøsten for 11000 år siden.
Var dette kunstverket brukt til ritualer fokuserte på fruktbarhet eller er det bare en refleksjon over menneskelig kjærlighet?
Abonner på:
Innlegg (Atom)